Han satt alltid på scenens venstre side, opphøyd og verdig som en høvding. Vår kjære Martin, tangentenes trollmann. Bak sitt svære og tunge Hammond, med Leslien surklende og fresende på sida. Han hentet fram de vakre tonene, de kraftfulle temaene og de uforglemmelige figurene som ga musikken vår liv og verdighet. Nå er han ikke her lenger. Nå er vår med-musikant, kapellmester, venn, og veileder borte. Hans glede, sinne, menneskelighet, stahet, røffhet, humør og brillianse er ikke her lenger. Det føles svart og meningsløst. Vi visste han var dårlig, at han gikk i tunge motbakker, men vi trodde, og var sikre på, at han skulle komme tilbake. Sånn ble det ikke. En plass i Bjølsen står veldig tom.
Martin var fra Røros og kom til Bjølsen Valsemølle i 1984, fra Terje Tyslands band, The Game.
Han ble hos oss i snart 30 år, gjennom oppturer og nedturer, alltid like trofast og dedikert til musikken. Han var din beste venn på veien og et kreativt oppkomme i musikken. Martin la sjela si i Bjølsen, full av tro på et band som flere ganger gav opp, for så å vende tilbake med ny styrke.
Den andre, og kanskje ikke så kjente sida av Martins liv var jobben han gjorde som komponist. Han lagde mye musikk for TV og radio, og sammen med sin partner Lars Kilevold jobba han fram alle de sløye jingelene, vignettene og reklamesnuttene som surrer rundt inne i hodet på de fleste av oss. Nettopp denne evnen til å trylle fram de små hook-linjene, tok han med seg inn i bandet i sin rolle som arrangør og bearbeider av låter. Som låtskriver fikk jeg gang på gang oppleve Martins musikalske trøkk. Han tok mine sanger og løfta dem opp, høyt opp. Visst kunne han være nådeløs. Holdt ikke varene mål ble jeg sendt hjem med beskjed om å komme opp med noe bedre. Han utfordra meg, og fikk fram det beste i meg som låtskriver og musiker. På samme måte var han mot resten av bandet. Ting måtte være på plass. Det var ikke rom for tilfeldigheter. Han tok oss alle med til et høyere nivå.
Når Martin endelig sa seg villig til å gå inn som produsent i Bjølsen sammenheng gjorde han det med full styrke og eleganse. Han la alt han hadde i jobben, og resultatet ble vårt beste album noensinne. Mohammeds Cafe var Martins mesterverk til minste detalj og det forsto kritikerne der ute.
Nå er han borte og vi må gå videre uten vår musikalske høvding, ut i nye landskaper. Men i hver tone vi skal spille, i hver sang vi skal lage, i hver konsert vi skal gi, vil Martin Aunes ånd, musikalitet og storhet være med oss, så lenge dette bandet lever.
Dem Gud elsker blir henta tidlig hjem.
Trond Ingebretsen
for Bjølsen Valsemølle